Definisjon
AES (Advanced Encryption Standard) er en symmetrisk blokkchiffer som ble standardisert av amerikanske NIST i 2001 og siden har blitt den de facto globale standarden for kryptering. Symmetrisk betyr at samme nøkkel brukes til å kryptere og dekryptere - i motsetning til de asymmetriske algoritmene som brukes i sertifikater og TLSKryptografisk protokoll som sikrer data i transitt mellom to systemer - etterfølgeren til SSL, og grunnlaget for at data ikke kan avlyttes eller endres underveis.-håndtrykk. AES arbeider på blokker av 128 bit og finnes med nøkkellengder på 128, 192 og 256 bit; tallet i «AES-256» er nøkkellengden, ikke blokkstørrelsen. Lengre nøkkel gir større motstandskraft mot uttømmende søk, og AES-256 er det som vanligvis kreves i offentlige anskaffelser og sikkerhetsstandarder. AES og TLS er ikke konkurrenter, men lagvis komplementære: et TLS-håndtrykk bruker asymmetrisk kryptografi til å bli enige om en engangsnøkkel, og krypterer så selve trafikken symmetrisk - som regel nettopp med AES.