Definisjon
SCADA (Supervisory Control and Data Acquisition) er en systemarkitektur for sanntidsovervåking og styring av industrielle prosesser og geografisk spredt infrastruktur. I kraftbransjen brukes SCADA til å overvåke og styre transformatorstasjoner, linjer, brytere og produksjonsanlegg - operatøren ser sanntidsbilder av nettilstand og kan fjernstyre komponenter. SCADA-systemer samler inn sensordata (spenning, strøm, effekt, brytertilstand) fra feltutstyr via feltbussprotokoller som Modbus, DNP3 og IECInternational Electrotechnical Commission - global standardiseringsorganisasjon for elektroteknologi og kraftsystemer. 60870-5-101/104. Data samles i en historiserver (historian) og visualiseres i kontrollromsskjermene (HMI). SCADA tilhører OT-domenet (Operational Technology) og skiller seg fra IT-systemer på viktige punkter: sanntidskrav i millisekunder, kontinuerlig tilgjengelighet fremfor konfidensialitet, og bruk av spesialiserte OT-protokoller. Konvergensen mellom IT og OT - der SCADA-systemer kobles til internett og sky - er en av de største sikkerhetsutfordringene i energisektoren under NIS2EUs direktiv om nettverks- og informasjonssikkerhet - pålegger kritisk infrastruktur strenge sikkerhetskrav.. SCADA-data er verdifulle for digitalisering: integrasjon mellom SCADA (OT) og MDMMeter Data Management - system for innsamling, lagring og validering av store mengder måledata./ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. (IT) er en nøkkel til bedre nettdrift og fleksibilitetsaktivering.