Ikke om dataene finnes, men hvem som slipper til
Måleverdiene for et anlegg finnes. De er samlet inn, validert og levert til ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked., og de ligger der uansett hvem som spør.
Spørsmålet er et annet: hvem får se dem, hvor mye, og hvor lenge?
Det er ikke et teknisk spørsmål først. Det er et spørsmål om hvem som eier avgjørelsen, og svaret i det norske markedet er sluttbrukeren. En aktør som verken er nettselskapSelskap som eier og drifter strømnett og er ansvarlig for strømleveranse til sluttbrukere. eller kraftleverandørSelskap som selger strøm til sluttbrukere og konkurrerer i det frie kraftmarkedet. for målepunktet kan få tilgang, men bare fordi noen har sagt ja. Rollekoden heter AG, tredjepart.
Tilliten ligger hos utstederen, ikke hos den som spør
Her ligger det som er verdt å forstå, og det er lett å gå glipp av fordi det ser ut som en detalj i en innloggingsflyt.
Sluttbrukeren logger inn med BankIDElektronisk legitimasjon utstedt gjennom bankene, brukt både til pålogging og til signering med juridisk virkning. hos ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked.. Ikke hos aktøren som vil ha dataene, og ikke hos leverandøren som har bygget løsningen.
Forskjellen er hele poenget. Skulle innloggingen skjedd hos aktøren, ville brukeren måttet stole på en part hen kanskje aldri har hørt om, og aktøren ville sittet med et ansvar ingen ønsker seg. I stedet skjer bekreftelsen hos navet, med en identitet brukeren allerede bruker til å logge inn i banken sin.
Det gjør samtykketSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. til noe brukeren gir til ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. om en aktør, ikke noe brukeren gir til aktøren. Den vendingen flytter tillitTillit - en av Tvimennings kjerneverdier og fundamentet for langsiktige kunderelasjoner i energisektoren. fra et sted den er dyr å bygge til et sted den allerede finnes.
Samtykke er ikke en avkrysning
Et samtykkeSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. som bare er «ja» er lite verdt for begge parter. Det som gjør dette brukbart er at det er avgrenset i tre retninger samtidig.
Omfang. Brukeren velger hva som deles, ikke bare om noe deles.
Hvilke målepunkter. Har man tre anlegg, betyr ikke ja til det ene ja til de andre.
Tid. SamtykketSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. har en start og en slutt fra dag én. Starten er innflyttingsdatoen på målepunktet, altså den dagen brukeren faktisk ble ansvarlig for det. Slutten ligger tre år fram som standard.
Tidsavgrensningen er den viktigste av de tre, og den som oftest mangler i systemer som ikke er bygget for dette. Et samtykkeSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. uten sluttdato er ikke et samtykkeSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata., det er en overdragelse. Her utløper det av seg selv, og kan trekkes tilbake før det.
Utløpet kommer uten forvarsel
Her er detaljen som gjør tidsavgrensningen til et arbeidsstykke og ikke bare en innstilling: ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. varsler ikke når et samtykkeSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. nærmer seg slutten. Det opphører, og det er alt.
For sluttbrukeren er det som regel riktig. Et samtykkeSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. som går ut fordi ingen fornyet det, er mekanismen som virker slik den skal.
For den som har bygget noe på dataene, er det noe annet. En datastrømEn kontinuerlig, ordnet rekke av hendelser som mottakeren abonnerer på, i stedet for å spørre etter dem med jevne mellomrom. stopper på en dato ingen fulgte med på. Det oppdages som en feil, ikke som en frist, og feilsøkingen begynner på feil sted: i integrasjonen, ikke i kalenderen. Tre år er dessuten lang nok tid til at alle som var med da samtykketSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. ble gitt, kan ha byttet oppgaver.
Ansvaret for å huske ligger altså hos aktøren, ikke hos navet. Det er ikke urimelig, men det må være noens jobb, og «noens jobb» er en dårlig plan når datoen ligger tre år fram.
Én ting til som er verdt å legge merke til
Målepunkter det allerede er gitt tilgang til vises som gitt.
Det høres trivielt ut. Det er det ikke: uten den visningen kan en bruker gi samme tilgang to ganger uten å vite det, og en aktør kan be om noe hen allerede har. Grensesnittet som viser hva som er gitt fra før, er det som gjør at brukeren ser sin egen situasjon i stedet for bare skjemaet foran seg.
Inngangsbilletten er mindre enn folk tror
For aktøren som vil ta imot slike samtykker, er kravene beskjedne: et GLNGlobalt lokasjonsnummer fra GS1 - tretten sifre som identifiserer en juridisk enhet eller et sted entydig. I kraftmarkedet er GLN-nummeret aktørens identitet.-nummer og en retur-URL som er hvitelistet hos ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked..
Det er verdt å si høyt, fordi forventningen som regel er en helt annen. Mange antar at tilgang til måledataTidsseriedata for energiforbruk eller -produksjon målt i et avregningspunkt. forutsetter et integrasjonsprosjekt med tilhørende budsjett. For denne rollen er det ikke tilfellet. Terskelen ligger ikke i teknologien.
Den ligger i det som kommer etterpå: å ta imot dataene, forstå formatet, og gjøre noe fornuftig med dem.
Historikken kommer, men ikke med en gang
Når samtykketSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. er på plass, hentes historiske måleverdierElhub-prosessen som henter historiske måleverdier for et målepunkt. Brukes blant annet når en tredjepart har fått tilgang av sluttbrukeren og skal se forbruket bakover i tid. gjennom en egen prosess, BRS-NO-315Elhub-prosessen som henter historiske måleverdier for et målepunkt. Brukes blant annet når en tredjepart har fått tilgang av sluttbrukeren og skal se forbruket bakover i tid.. Den er asynkron. Forespørselen går inn, og verdiene kommer når ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. har dem klare.
Det har en konsekvens for alle som bygger et grensesnitt på dette, og den er lett å bomme på: skjermen må si at verdiene er bestilt og på vei. En tom graf rett etter at brukeren har gitt samtykkeSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata., ser ut som en feil. Det er den ikke, men brukeren har ingen måte å vite det på med mindre noen sier det.
Dette er et generelt mønster i energidataSamlebetegnelse for alle former for digitale data knyttet til produksjon, distribusjon og forbruk av energi.. Mye av det som ser ut som et oppslag, er egentlig en bestilling.
Der vi har bygget det
AG-rollen er den denne artikkelen handler om, og TvimenningGammelnorsk for «to bundet sammen» - en som løser en oppgave skulder ved skulder med en annen. har systemgodkjenning i den. Uten den er ingenting av det over mulig i praksis: samtykketSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. kan gis, men det finnes ingen på den andre siden som kan ta imot det.
SAMTYGD er integrasjonslaget som gjør jobben, og det er ikke ny kode. Kjernen har vært i aktiv produksjon siden 2019, ble ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked.-godkjent i 2020, og står i produksjon i dag for ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked.-måledataTidsseriedata for energiforbruk eller -produksjon målt i et avregningspunkt.. Mot ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. dekker plattformen alle ni markedsrollene.
Det er her artikkelens eget poeng lander. Terskelen ligger ikke i GLNGlobalt lokasjonsnummer fra GS1 - tretten sifre som identifiserer en juridisk enhet eller et sted entydig. I kraftmarkedet er GLN-nummeret aktørens identitet.-nummeret og retur-URL-en. Den ligger i det som kommer etterpå, og det er nøyaktig det laget SAMTYGDTvimennings plattform for Elhub-integrasjon - håndterer alle meldingstyper og prosesser mot Elhub. er: meldingene oversettes mellom interne formater og BRSElhubs prosesspesifikasjoner. Hver BRS beskriver én markedsprosess steg for steg - hvem sender hva, når, og hva som skjer når noe feiler.-formatene, slik at det som kommer inn fra ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. blir noe et fagsystem faktisk kan bruke. Integrasjonene er skrevet av folk som har gjort denne jobben fra den andre siden av bordet, hos energiselskaper.
Selvbetjent samtykkeSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. er i produksjon. Sluttbrukeren logger inn med BankIDElektronisk legitimasjon utstedt gjennom bankene, brukt både til pålogging og til signering med juridisk virkning. hos ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. og velger selv omfang, målepunkter og varighet. Varsling før utløp hører til den samme jobben, nettopp fordi navet ikke gjør det, men den delen står fortsatt igjen.
Resten av artikkelen er ikke en beskrivelse av vår løsning. Den er en beskrivelse av hvordan samtykkeSluttbrukerens uttrykte tillatelse til at noen andre får se eller behandle opplysninger om dem. I kraftmarkedet er det samtykket som gir en tredjepart innsyn i måledata. virker i det norske markedet, og den gjelder uansett hvem som bygger på den.