Det ser likere ut utenfra
Fra utsiden er det nordiske kraftmarkedet én historie. Felles kraftbørs, prisområder på tvers av landegrensene, felles balanseavregningFinansielt oppgjør mellom kraftaktører basert på differansen mellom planlagt og faktisk energiflyt.. En aktør som skal operere i to land forventer derfor ofte at det tekniske også er felles.
Det er det ikke, og forskjellen er større enn ulike APIApplication Programming Interface - grensesnitt som lar systemer kommunisere med hverandre.-er.
Danmark DataHubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. i drift mars 2013
Norge ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. i drift 2019
Finland DatahubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. i drift 21. februar 2022
Sverige Elmarknadshubben ikke i drift
Ni år skiller det første navet fra det tredje. Det fjerde finnes ennå ikke.
Hva et nav gjør, og hvorfor det er verdt noe
Prinsippet er det samme i alle tre landene som har et: i stedet for at hver aktør snakker med hver annen aktør, snakker alle med navet.
Uten nav må et nettselskapSelskap som eier og drifter strømnett og er ansvarlig for strømleveranse til sluttbrukere. med tre hundre kraftleverandører i området håndtere tre hundre motparter, hver med sin oppetid og sin tolkning av formatet. Med et nav er det én motpart, ett regelverk og én kø. Prosessene navet overtar er typisk leverandørskifteProsessen der en strømkunde bytter kraftleverandør - regulert og formidlet via Elhub., utveksling av måleverdierÉn måling fra ett målepunkt for én tidsperiode. Byggesteinen all avregning hviler på. og grunnlaget for avregningÅ gjøre om måledata til penger. Forbruk og produksjon per målepunkt regnes om til det hver aktør skal betale eller ha betalt..
Skalaen er reell. Det danske navet samlet omtrent 3,3 millioner målepunkter da det kom, det finske omtrent 3,8 millioner. Finland koblet på rundt 80 kraftleverandører og 80 nettselskaper samme dag.
Gevinsten er ikke først og fremst teknisk. Den er at reglene blir like for alle, og at en aktør som gjør noe feil, gjør det feil ett sted der det kan oppdages.
Sverige er ikke sent ute. Sverige er et annet marked.
Det er lett å lese Sverige som Norge minus fire år. Det er feil lesning, og det er den som koster mest.
Svenska kraftnätSveriges systemoperatør for transmisjonsnettet - tilsvarende Statnetts rolle i Norge. fikk oppdraget i 2015 og startet prosjektet i 2016, med sikte på drift tidligst ved utgangen av 2020. Datoen ble skjøvet flere ganger, og 22. september 2020 vedtok styret å pause arbeidet. Begrunnelsen var at lovgrunnlaget ikke var på plass. Om lag 140 millioner svenske kroner var da investert.
Den blokkeringen ble løst 18. juni 2026, da Sverige vedtok en ny elmarknadslag, etter et tiår med utsettelser. Navet er fortsatt ikke i drift.
Praktisk betyr det at markedsmeldingene i Sverige fortsatt går fra aktør til aktør, i EdielNorsk meldingsstandard for elektronisk datautveksling i kraftmarkedet.-formatene. Det er ikke en overgangsordning i påvente av noe bedre. Det er slik det svenske markedet virker i dag, og den som skal operere der må håndtere bilateral meldingsutvekslingMeldinger går direkte mellom to parter, uten å innom en felles hub. Motsatsen til den sentraliserte modellen Elhub bygger på. Kalles også punkt-til-punkt. fra dag én.
Sverige har rundt 10 millioner strømkunder. Det er et større marked enn det norske, og det er organisert på en helt annen måte.
Hvorfor navene ikke er utbyttbare
Selv mellom de tre som finnes, er likheten mindre enn den ser ut.
Meldingsstandardene er ulike. Danmark bruker eBIX. Norge og Sverige har brukt EdielNorsk meldingsstandard for elektronisk datautveksling i kraftmarkedet., den nordiske familien av EDIFACTFN-standard for elektronisk datautveksling - grunnlaget for Ediel-meldingene i det norske kraftmarkedet.-meldinger, i bruk siden 1996. Et system som snakker med ett nav kan ikke uten videre snakke med et annet.
Regulatorene er ulike. Frister, prosesser og roller settes nasjonalt. De sammenfaller ikke automatisk, selv der begrepene heter det samme.
Byggeåret sitter i arkitekturen. Danmark bygget i 2013, før fjernavleste målere var overalt. Norge bygget i 2019, med AMSAvansert måle- og styringssystem - de norske smarte strømmålerne som ble obligatoriske for alle nettkunder innen 2019.-utrullingen ferdig. Finland bygget i 2022, da 15-minuttersverdier sto på trappene i hele Europa. Hvert nav bærer preg av problemet det ble bygget for.
En detalj som er verdt å merke seg fordi den kan lede feil: det danske og det finske navet har samme systemleverandør. Det gjør dem ikke like. Kravene kom fra to ulike markeder, ni år fra hverandre.
Hva dette betyr i praksis
Konsekvensen er enkel å formulere og dyr å oppdage sent: én integrasjon per marked, ikke én for Norden.
Det gjelder ikke bare formatet. Et leverandørskifteProsessen der en strømkunde bytter kraftleverandør - regulert og formidlet via Elhub. har ulike stegsekvenser, ulike frister og ulike feilkoder i hvert land. En måleverdiÉn måling fra ett målepunkt for én tidsperiode. Byggesteinen all avregning hviler på. har ulik oppløsning og ulike krav til valideringDet første steget i VEE - automatisk sjekk av måledata mot tekniske og logiske grenser for å avdekke åpenbart feilaktige verdier.. Roller kan hete det samme og bety noe litt annet.
Og for Sverige gjelder noe mer grunnleggende: du kan ikke planlegge for et sentralt grensesnitt som ikke finnes.
Det finnes likevel ett lag som faktisk er felles i hele Norden, og det er ikke det man skulle tro. Vi kommer til det i tredje del.