Del 3 av serienNorden er ikke ett marked
Fagartikkel4 min lesetid

Det ene som faktisk er felles

Måledata og markedsprosesser går gjennom fire ulike nasjonale løsninger. Balanseavregningen gjør ikke det. Her er hvorfor akkurat den delen ble felles, og hva det betyr for en aktør i flere land.

Unntaket fra alt det forrige

De to første delene handlet om forskjeller: fire land, tre nav, flere formater, ingen felles standard.

Det finnes ett unntak, og det er stort. Balanseavregningen er faktisk nordisk.

eSett OySelskapet som utfører balanseavregningen for de balanseansvarlige i hele Norden, eid av de fire systemansvarlige i fellesskap. ble stiftet i 2013 av Svenska kraftnätSveriges systemoperatør for transmisjonsnettet - tilsvarende Statnetts rolle i Norge., FingridFinlands systemoperatør for transmisjonsnettet - eier og drifter det finske høyspentnettet og er operatør for finsk Datahub. og StatnettNorges systemoperatør for sentralnettet - eier og drifter høyspentnettet og driver Elhub., med det formålet å etablere én felles balanseavregningFinansielt oppgjør mellom kraftaktører basert på differansen mellom planlagt og faktisk energiflyt. for Sverige, Finland og Norge. I 2017 overtok selskapet det operative ansvaret for avregningÅ gjøre om måledata til penger. Forbruk og produksjon per målepunkt regnes om til det hver aktør skal betale eller ha betalt. og fakturering av markedsaktørene i de tre landene. Danmark kom til etterpå: EnerginetDanmarks systemoperatør for el og gass - drifter transmisjonsnettet og driver DataHub Denmark for markedsdatautveksling. ble medeier i 2019, og det danske markedet ble integrert fra 1. februar 2021.

I dag er eierskapet delt likt mellom de fire systemansvarlige, 25 prosent hver. Alle balanseansvarlige i Norden følger de samme avregningsreglene og har den samme operatøren.

Hva jobben består i

En balanseansvarligBalance Responsible Party - aktør med ansvar for å balansere sin portefølje av produksjon og forbruk. melder inn en plan for hva som skal produseres og forbrukes. Så skjer virkeligheten, som aldri er helt lik planen.

Differansen er ubalansen, og den må gjøres opp i penger. Noen leverte mer enn de sa, noen mindre, og systemet må gå i null. Det er dette eSettSelskapet som utfører balanseavregningen for de balanseansvarlige i hele Norden, eid av de fire systemansvarlige i fellesskap. regner ut og fakturerer.

Før dette ble den samme regneoppgaven gjort hver for seg i hvert land, med egne frister, egne formater og egne prosesser. En aktør med balanseansvar i to land måtte forholde seg til to ordninger for det samme regnestykket, uten at noe ved fysikken var ulikt.

Hvorfor akkurat denne delen ble felles

Det er ikke tilfeldig hvilken del av kjeden som lot seg samle, og forklaringen er nyttig langt utover eSettSelskapet som utfører balanseavregningen for de balanseansvarlige i hele Norden, eid av de fire systemansvarlige i fellesskap..

BalanseavregningFinansielt oppgjør mellom kraftaktører basert på differansen mellom planlagt og faktisk energiflyt. er et regnestykke, ikke en kunderelasjon. Den handler om planer, målte volumer og priser. Den rører ikke ved hvordan en kunde bytter leverandør, hvordan en måler leses av, eller hvem som eier kundeforholdet. Det er nettopp de tingene som er regulert nasjonalt og som skiller landene fra hverandre.

Motparten er den samme overalt. Hvert land har én systemansvarlig, og de fire eier selskapet sammen. Det er fire parter som skal bli enige, ikke tusen.

Gevinsten er direkte målbar. Fire regnestykker som blir til ett er en kostnad som forsvinner, og det er lett å regne på.

Sammenlign det med et nav for måledataTidsseriedata for energiforbruk eller -produksjon målt i et avregningspunkt.: der er motpartene alle nettselskaper og alle kraftleverandører i landet, reglene er nasjonal forskrift, og gevinsten deles ulikt mellom aktørene. Det er en helt annen forhandling, og det forklarer hvorfor tre land har brukt ni år på å komme i mål hver for seg mens det fjerde fortsatt venter.

Bildet sett fra en aktør i to land

Da blir det som møter deg omtrent slik:

måledataTidsseriedata for energiforbruk eller -produksjon målt i et avregningspunkt. og markedsprosesserEn avtalt hendelsesflyt mellom aktørene i kraftmarkedet, for eksempel et leverandørbytte eller en inn- og utflytting, med fastsatte meldinger, frister og feiltilfeller.   nasjonalt, ulikt i hvert land, og i Sverige uten nav
meldingsformater               EdielNorsk meldingsstandard for elektronisk datautveksling i kraftmarkedet., eBIX eller nasjonalt APIApplication Programming Interface - grensesnitt som lar systemer kommunisere med hverandre.
balanseavregningFinansielt oppgjør mellom kraftaktører basert på differansen mellom planlagt og faktisk energiflyt.               felles regler, felles operatør, hele Norden

Det praktiske rådet som følger av det er kjedelig og verdt penger: regn med én integrasjon per marked for alt som gjelder måledataTidsseriedata for energiforbruk eller -produksjon målt i et avregningspunkt., og én ordning for balanseavregningen. Den som setter opp prosjektet motsatt vei, altså antar at Norden er felles og oppdager unntakene underveis, oppdager dem sent.

Det som kan endre seg

To ting er verdt å følge med på.

Den svenske hubben. Loven kom i juni 2026 etter et tiår. Kommer navet i drift, endres beskrivelsen over for det største av de fire markedene, og en aktør med svensk virksomhet får en helt annen integrasjon å forholde seg til enn i dag.

Oppløsningen. Kvartersavregningen er europeisk, ikke nordisk, og den treffer alle fire landene. Felles krav utenfra er historisk det som har flyttet Norden nærmest hverandre.

Hvor vi står i dette

Vi bygger for Norge først, og det er ikke en beskjedenhetsfrase. SAMTYGDTvimennings plattform for Elhub-integrasjon - håndterer alle meldingstyper og prosesser mot Elhub. er integrasjonslaget mot ElhubNasjonalt nav for måleverdier og markedsprosesser i norsk kraftmarked. og kjører i produksjon. Der er vi ferdige.

Norden er retningen, og den begynner med kartlegging, ikke med kode. Denne serien er en del av det arbeidet: fire markeder, tre nav, flere formater, og en balanseavregningFinansielt oppgjør mellom kraftaktører basert på differansen mellom planlagt og faktisk energiflyt. som er felles. Vi skriver det ned fordi vi må vite det selv før vi lover noe, og fordi halvparten av det vi trodde vi visste om Sverige viste seg å være utdatert da vi sjekket.

To produkter peker den veien, og de står ulikt.

SEFTATvimennings VEE-motor: validerer, estimerer og redigerer måleserier med versjonerte tidsserier og fullt revisjonsspor, før data sendes til Elhub., måleverdimotoren vår, er bygget for mer enn ett marked. Den er verifisert mot simulerte markedsgrensesnittDe tekniske inngangene til de sentrale markedssystemene, først og fremst Elhub, som et energiselskaps systemer må snakke gjennom for å delta i markedet., ikke satt i drift hos en kunde.

HANDSALTvimennings EDI-server for bilateral meldingsutveksling: mottar, oversetter, ruter og bekrefter meldinger mellom bedrifter og markedsplasser. er EDIFACTFN-standard for elektronisk datautveksling - grunnlaget for Ediel-meldingene i det norske kraftmarkedet.-serveren, altså transportlaget der det ikke finnes et nav å sende til. Det er nøyaktig situasjonen i Sverige i dag. Den kan vi vise fram hos oss, men den er ennå ikke verifisert mot markedsgrensesnittDe tekniske inngangene til de sentrale markedssystemene, først og fremst Elhub, som et energiselskaps systemer må snakke gjennom for å delta i markedet..

Rekkefølgen betyr noe: et marked uten nav krever et transportlag før det krever noe annet. Vi selger ikke inn en flerlandsleveranse før begge delene er prøvd mot virkeligheten, og vi sier fra når de er det.

Om forfatteren

Geir Ove Drevland

CPO

Energidomeneekspert med dyp erfaring fra SCADA-systemer, Elhub-integrasjoner og produktledelse. Har ledet integrasjonsprosjekter for Eviny Fornybar, Linea AS og Øyfjellet Vind.