Definisjon
RDS (Reference Designation System) er prinsippene i ISO/IEC 81346Standarden som gir hver del av et anlegg en entydig betegnelse ut fra funksjon, plassering og produkt. Grunnlaget RDS bygger på.-serien for å strukturere og navngi objekter i tekniske anlegg. Standarden deler anlegget i uavhengige aspekter: funksjon (hva noe gjør), produkt (hva noe er) og lokasjon (hvor noe står). Hver komponentEn utskiftbar del inne i et anleggsmiddel. Den har egen alder, egen historikk og egen levetid - uavhengig av anlegget den sitter i. får en betegnelse som følger den gjennom prosjektering, bygging, drift og utfasing, uavhengig av hvilket system som til enhver tid holder dataene. ISO/IEC 81346-1 gir de generelle strukturprinsippene, og 81346-2 klassifiserer objekttyper med bokstavkoder. Kraftbransjen bruker egne anvendelser av standarden: RDS-PP for produksjonsanlegg, og RDS-HYDRO for vannkraftElektrisk kraft produsert ved hjelp av vannets fallenergi - Norges dominerende energikilde med ~90 % av kraftproduksjonen og en unik evne til rask regulering.. Poenget er ikke betegnelsen i seg selv, men at samme fysiske komponent bærer samme referanse i tegningene, vedlikeholdssystemet, SCADASupervisory Control and Data Acquisition - system for sanntidsovervåking og styring av industrielle prosesser. og komponentregisteret.