Runen ᛏ - den syttende i det eldre futharken og den som gir navn til Tyrs ætt. Oppkalt etter Týr, den norrøne guden for lov, ting og ed. Tvimennings logo er bygget av denne runen.
Definisjon
Tiwaz heter Tîwaz eller Teiwaz på urgermansk, Tír på gammelengelsk og Týr på norrønt. Den står som nummer sytten i det eldre futharken og nummer tolv i det yngre, har lydverdien t, og skrives ᛏ. Formen er en loddrett stav med to skråstreker som møtes i en spiss øverst - én sparre.
Týr er guden for lov, tingsamling og ed. Runediktene kaller ham enhendt: det norrøne «Tyr er einhendr áss», det islandske kenninget «úlfs leifar» - det ulven levnet. Den gammelengelske strofen sier at runen «holder godt tro mot fyrster».
Grunnen står i Fenris-myten. Gudene ville legge ulven i lenken Gleipnir, og Fenris krevde et pant fordi han mistenkte svik. Bare Týr la hånden sin i gapet, og han visste at lenken skulle holde. Den holdt, og han mistet hånden. Ederguden ga altså sitt eneste falske løfte, og betalte for det med noe han ikke fikk igjen.
Stablet Tiwaz er en attestert form, ikke en moderne oppfinnelse. Runen ble skåret flere ganger over hverandre på samme stav, og de tre kjente funnene er Lindholm-amuletten fra 200–400-tallet med tre t-runerDet norrøne alfabetet - runene er det eldste germanske skriftspråket, brukt av norrøne folk fra ca. år 200 e.Kr. gjennom vikingtiden og inn i middelalderen. etter hverandre, Kylverstenen fra Gotland omkring år 400 med åtte stablede Tiwaz-runer, og en dansk C-brakteat (Seeland-II-C) fra omkring år 500 med tre stablede. Stablingen leses som en påkallelse eller forsterkning av Týr.
Merket vårt har tre synlige sparrer, og det kan leses på to måter som begge er tro mot kilden. Enten som to Tiwaz-runer forskjøvet nøyaktig én sparre, én foran og én bak - den fjerde ligger skjult bak den fremste, og to av samme slag som er nær nok til å overlappe er nettopp en tvimenning. Eller som én tredobbelt stablet Tiwaz, den formen brakteaten og amuletten faktisk bærer.
Tvetydigheten er ikke en uklarhet vi må velge oss ut av. Den er den samme figuren sett fra to hold, og begge lesningene sier noe sant om hvordan vi arbeider: to som er ulike nok til å være nyttige for hverandre, og et merke som er skåret én gang for mye med vilje.
I praksis
Merket vårt har tre synlige sparrer, og det kan leses på to måter som begge er tro mot kilden. Enten som to Tiwaz-runerDet norrøne alfabetet - runene er det eldste germanske skriftspråket, brukt av norrøne folk fra ca. år 200 e.Kr. gjennom vikingtiden og inn i middelalderen. forskjøvet nøyaktig én sparre, én foran og én bak - den fjerde ligger skjult bak den fremste, og to av samme slag som er nær nok til å overlappe er nettopp en tvimenningGammelnorsk for «to bundet sammen» - en som løser en oppgave skulder ved skulder med en annen.. Eller som én tredobbelt stablet Tiwaz, den formen brakteaten og amuletten faktisk bærer.
Tvetydigheten er ikke en uklarhet vi må velge oss ut av. Den er den samme figuren sett fra to hold, og begge lesningene sier noe sant om hvordan vi arbeider: to som er ulike nok til å være nyttige for hverandre, og et merke som er skåret én gang for mye med vilje.
